Frykter flere velferdsflyktninger

FFO har hele tiden støttet prinsippene bak reformen, men vi er bekymret for konsekvensene for det kommunale rehabiliteringstilbudet til funksjonshemmede og kronisk syke. Det skriver FFOs generalsekretær Liv Arum i en kronikk i Klassekampen nylig.

Over nyttår får kommunene nye oppgaver og utvidet ansvar. Vi vet at rehabiliteringstilbudene vil bli ulikt kommuner i mellom. I verste fall får vi en samhandlingsreform som gir oss flere velferdsflyktninger: Mennesker med store helseproblemer, som søker etter den kommunen som gir det beste helsetilbudet.

FFO er urolig for at kommunene ikke vil prioritere rehabilitering i konkurranse med de andre oppgavene som overføres gjennom samhandlingsreformen. Så lenge det ikke følger penger med tror vi rehabilitering som innsatsområde vil tape på nytt. Skal vi lykkes må ansvaret for rehabilitering plasseres tydelig og tas på alvor. Når spesialisthelsetjenestens oppgaver flyttes over til kommunene, frykter vi at dette vil redusere kvaliteten på rehabilitering både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten. FFOs medlemsmasse er mangfoldig – det samme er behovet for rehabilitering.

Mangler kompetanse
Har du en medfødt funksjonsnedsettelse vil du ha behov for utredning og systematisk oppfølging av spesialisthelsetjenesten gjennom hele livet. Dette er et tverrfaglig og omfattende arbeid som krever kompetansen på flere felt. Dette er kompetanse flere kommuner mangler. Det vil være uforsvarlig å overføre en større del av ansvaret til kommunalt nivå uten at det skjer en betydelig kompetanse- og ressursoverføring fra sykehus til kommunene.

Tilhører du en pasientgruppe med sammensatte behov, vil spesialisthelsetjenesten utrede og kartlegge hva du trenger. Mange trenger gjentatte rehabiliteringsopphold i spesialisthelsetjenesten for å opprettholde og bevare sitt funksjonsnivå. Det forutsetter en mye sterkere satsing på systematisk og tverrfaglig oppfølging gjennom hele livsløpet. For kronikere må dette forankres i spesialisthelsetjenesten, men samhandling med kommunene er likevel avgjørende for brukernes helse, verdighet og selvstendighet.

Styrke organiseringen
FFO mener løsningen er en sterkere organisering i kommunene. Rehabilitering bør bli en egen administrativ enhet i stedet for å organiseres som en del av pleie- og omsorgstjenestene. Mange kommuner har et ensidig fokus på pleie- og omsorg, og dette går utover kvaliteten i det tverrfaglige rehabiliteringstilbudet. I tillegg til en styrket organisering, bør det også satses på lokale lærings- og mestringssentre, som setter egen mestring på dagsorden. Det diagnoserelaterte tilbudet må fortsatt tilbys i spesialisthelsetjenesten.

Det må stilles konkrete krav om faglighet og kvalifikasjoner til den kommunale rehabiliteringstjenesten. FFO representerer 72 organisasjoner med nær 350 000 enkeltmedlemmer. Mange av dem er helt avhengig av kvalifisert personell for at den rehabiliteringsinnsatsen som skal ytes er forsvarlig. Et forsvarlig tjenestetilbud krever faglig kompetent ledelse og forsvarlighet i alle ledd. Derfor må kommunene tilføres tilstrekkelig ressurser og nødvendig kompetanse for at de skal bli i stand til å ivareta sine innbyggeres behov for god og nødvendig rehabilitering.

(04.01.12)